Toppdomene og andrenivådomene: slik er domenenavn bygget opp

Domener virker teknisk i starten, men oppbyggingen er ganske logisk når du vet hva de ulike delene heter. Et toppdomene er den siste delen av en nettadresse, som .no eller .com, og alt annet i adressen bygger på det. Her får du en enkel forklaring på toppdomene, andrenivådomene og tredjenivådomene, med eksempler du kan bruke når du skal velge domene selv.

TL;DR: I adressen www.eksempel.no er .no toppdomenet, eksempel andrenivådomenet og www tredjenivådomenet. Toppdomenet bestemmer hvilket adresserom du kan eie, mens nivåene under bruker du til å organisere nettstedet ditt. Resten av guiden forklarer hvert nivå i detalj.

Hva er et toppdomene?

Et toppdomene (på engelsk top-level domain, TLD) er den siste delen av et domenenavn, altså det som står etter det siste punktumet. Det ligger øverst i hele domenesystemet, og alle andre deler av en adresse hører hjemme under det.

Toppdomener deles i to hovedgrupper. Geografiske toppdomener er landskoder som .no, .se, .de og .fr. Generiske toppdomener som .com, .net og .org er ikke knyttet til noe land og er åpne for alle.

Toppdomenet .no administreres av Norid, som setter reglene for hvem som kan registrere. Du må være en norsk organisasjon eller en privatperson med norsk fødselsnummer eller D-nummer for å få et .no-domene. Reglene er strenge, men resultatet er et trygt register med norsk eierskap.

Hva er et andrenivådomene?

Et andrenivådomene er delen av adressen som står rett før toppdomenet. I eksempel.no er eksempel andrenivådomenet og .no toppdomenet. Dette er navnet du selv velger, og det du oftest tenker på som domenet ditt.

Under .no finnes også noen faste andrenivådomener som allerede er innebygget i registeret, for eksempel priv.no for privatpersoner og com.no for næringslivet. Disse registrerer du ikke selv, men de er en del av hvordan det norske adressesystemet er organisert.

Hva er et tredjenivådomene?

Et tredjenivådomene er det som står foran andrenivådomenet. Det vanligste er www, som i www.eksempel.no. Mange kaller dette et subdomene, og det fungerer som en underadresse av hoveddomenet ditt.

Du bestemmer selv hvilke tredjenivådomener du oppretter. Vanlige eksempler er blogg.eksempel.no, shop.eksempel.no eller m.eksempel.no for mobilversjonen av et nettsted. Hvert subdomene kan peke til ulike tjenester, selv om de deler samme andrenivådomene.

Slik leser du et domenenavn fra høyre mot venstre

Domenenavn leses fra høyre mot venstre. Toppdomenet står lengst til høyre, deretter kommer andrenivådomenet, og lengst til venstre finner du tredjenivådomenet. Jo lengre til venstre, desto mer spesifikt blir navnet.

Ta blogg.eksempel.no som eksempel. Her er .no toppdomenet, eksempel andrenivådomenet og blogg tredjenivådomenet. Slik er systemet for alle domenenavn, uansett hvilken adresse du ser på.

Hvilket toppdomene bør du velge?

For norske bedrifter og privatpersoner er .no nesten alltid det riktige valget. Et norsk domene signaliserer lokal tilhørighet, er lett å huske og ligger i et av verdens tryggeste registre. Alle .no-domener hos Feno får dessuten DNSSEC automatisk, en kryptografisk signatur som gjør at nettadressen din ikke kan forfalskes.

Hvis du velger et generisk toppdomene som .com, kan hvem som helst registrere uavhengig av nasjonalitet, men du mister det norske adresserommet. Mange løser dette ved å registrere både .no og .com og la begge peke på samme nettsted via DNS (Domain Name System, systemet som oversetter et domenenavn til en IP-adresse). Du styrer hvor de ulike adressene peker fra kontrollpanelet hos registraren.

Slik registrerer du ditt eget domene

1. Bestem toppdomene og navn. Velg .no og sjekk at andrenivådomenet du vil ha, for eksempel firmanavnet ditt, er ledig. Du kan søke direkte hos en norsk registrar som Feno.
2. Registrer domenet. Opprett en konto, legg inn opplysningene dine og fullfør registreringen. Et .no-domene hos Feno koster fra 99 kroner i året, uten skjulte gebyrer.
3. Sett opp DNS. Pek domenet mot nettsiden din med en A-post, eller sett opp e-post med en MX-post. A-posten forteller hvilken server nettstedet ligger på, mens MX-posten bestemmer hvor e-posten din leveres.
4. Aktiver tredjenivådomener. Opprett subdomener som blogg eller shop etter hvert som du trenger dem, og pek hver av dem dit du vil.

• Registrer domenet for flere år hvis du vet du skal beholde det, så slipper du at det utløper i verste tidspunkt.
• Sett på fornying og varsler, slik at du får beskjed i god tid før utløp. En norsk registrar tilbyr overvåking av endringer og utløp som en del av tjenesten.
• Sjekk at navnet er lett å si og stave, og unngå bokstaver og tegn som lett forveksles.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på et toppdomene og et andrenivådomene?

Toppdomenet er den siste delen av adressen, som .no eller .com, og bestemmer hvilket adresserom du kan bruke. Andrenivådomenet er navnet du velger selv, for eksempel eksempel i eksempel.no. Toppdomenet velger du fra en fast liste, mens andrenivådomenet kan være hva som helst som er ledig.

Er www et eget domene?

www er ikke et eget domene, men et tredjenivådomene, altså en underadresse av hoveddomenet ditt. Du trenger ikke bruke www hvis du ikke vil. Du kan la både www.eksempel.no og eksempel.no peke til samme nettsted, noe de fleste gjør.

Kan jeg ha flere tredjenivådomener?

Ja, du kan opprette så mange subdomener du vil under hoveddomenet, for eksempel blogg.eksempel.no og shop.eksempel.no. Hvert subdomene settes opp separat i DNS-innstillingene og kan peke til ulike tjenester.

Få kontroll på domenet ditt

Når du vet at .no er toppdomenet og at resten av adressen bygger på det, blir det mye lettere å ta gode valg. Du velger toppdomenet, finner et ledig navn og styrer nivåene under via DNS.

Klar for å sikre ditt eget .no-domene? Hos Feno får du transparent prising, norsk eierskap og DNSSEC på alle domener. Sjekk om navnet ditt er ledig hos Feno og kom i gang på minutter.