Statistikk .no domener: Hva tallene forteller

Hvor mange norske domener finnes egentlig, og hvordan utvikler markedet seg? Fersk statistikk .no domener viser at det i august 2026 var registrert 883 069 domenenavn under den norske toppdomenet. Her får du nøkkeltallene og en forklaring på hva de betyr for deg som skal registrere eller flytte et domene.

Kort fortalt:

883 069 .no-domener registrert per august 2026, ifølge Norid.
341 337 innehavere, altså personer og organisasjoner som eier minst ett domene.
Mer enn halvparten av alle .no-domener er sikret med DNSSEC.
Kun to av Norges ti største registrarer er norskeide.
Et nytt .no-domene koster fra 99 kr i året hos Feno.

Statistikk .no domener: Nøkkeltallene for 2026

All offisiell statistikk over norske domenenavn kommer fra Norid, selskapet som driver registeret for .no. Norid ligger i Trondheim, er eid av staten gjennom Uninett og fordeler domenenavn mellom registrarer, altså selskapene som selger og forvalter domenenavn. Tallene publiseres åpent på norid.no og oppdateres fortløpende.

Dette er nøkkeltallene fra august 2026:

883 069 registrerte domenenavn under .no.
341 337 innehavere av norske domener.
259 registrarer i markedet.
528 nyregistreringer siste døgn da tallene ble hentet.

Fordeler du antallet domener på antallet innehavere, får du drøyt 2,6 domener per innehaver i snitt. De fleste eier altså ett eller noen få domener. Døgntallet for nyregistreringer svinger mye, så det bør ikke brukes alene som et fast mål på markedets størrelse.

Veksten: Fra 19 domener til over 883 000

.no ble tatt i bruk som norsk toppdomene 17. mars 1987. Veksten siden da forteller historien om hvordan internett ble allemannseie i Norge.

1989: 19 registrerte domener.
1995: over 1 000 domener.
2000: over 50 000 domener.
2020: over 800 000 domener.
2026: 883 069 domener.

Tre regelendringer forklarer mye av veksten. I 2001 ble det åpnet for at én innehaver kunne registrere flere domener, uten å måtte dokumentere rettigheter til navnet. I 2004 ble æ, ø og å tillatt i domenenavn. Og i juni 2014 fikk privatpersoner lov til å registrere domener direkte under .no, etter at de tidligere måtte registrere seg under priv.no.

Veksten har med andre ord roet seg betydelig. Wikipedia oppga 849 843 domener i mars 2023. Regnet ut fra de to publiserte tallene har antallet økt med rundt 33 000 på tre og et halvt år, altså omtrent 9 700 netto nye domener i året. Dette er et anslag basert på to tidspunkter, ikke en offisiell årsrate.

Nettoveksten skjuler dessuten stor utskifting. Mange domener registreres og slettes hvert år. Døgntallet på 528 nyregistreringer tyder på at det registreres langt flere domener enn nettoveksten tilsier, samtidig som mange domener utløper og blir ledige igjen. Derfor oppstår det stadig nye muligheter, også for gode navn som noen har sittet på lenge.

Hvem eier de norske domenene?

Regelverket for .no skiller seg fra mer liberale toppdomener som .com. For å eie et .no-domene må du ha tilknytning til Norge, i praksis norsk postadresse og registrering i Brønnøysundregistrene for organisasjoner, eller norsk person-ID for privatpersoner.

I tillegg er antallet begrenset. En organisasjon kan ha inntil 100 domener direkte under .no, mens en privatperson kan ha inntil 5. Det betyr at domenenavn ikke kan hamstres i stor skala, slik man ser under enkelte andre toppdomener. Resultatet er et marked med lite spekulasjon, der domener i større grad eies av dem som faktisk bruker dem.

DNSSEC: Sikkerheten bak tallene

DNSSEC (DNS Security Extensions) er en teknikk som gjør at svar fra domenenavnsystemet, eller DNS, kan verifiseres kryptografisk. Uten DNSSEC kan en angriper potensielt forfalske hvilken server domenet ditt peker på. Med DNSSEC signeres svarene, så brukeren kan kontrollere at de kommer fra riktig kilde og ikke er endret underveis.

Norid innførte DNSSEC for norske domenenavn i desember 2014. I dag er mer enn halvparten av alle .no-domener signert, ifølge Norid. Men fordelingen er svært skjev. Blant de ti største registrarene ligger andelen DNSSEC-sikrede domener fra under én prosent til over 90 prosent, avhengig av hvem du spør. Norid selv peker på at flertallet av registrarer bare har signert noen få prosent av domenene de forvalter.

Valget av registrar avgjør dermed hvor godt sikret domenet ditt er. Hos Feno er DNSSEC på alle domener en del av standardleveransen. Du trenger ikke gjøre noe selv: Feno signerer sonen og sender nøkkelopplysningene til Norid automatisk.

Markedet: Hvem forvalter domenene?

Selv om det finnes 259 registrarer, er markedet konsentrert. De ti største registrarene forvalter en svært stor andel av alle norske domener, mens de øvrige deler resten. Statistikken over fordelingen mellom registrarer oppdateres kvartalsvis hos Norid.

Eierskapet er også verdt å se nærmere på. Kun to av Norges ti største registrarer er norske, viser Feno sin analyse av registerdataene. Store deler av de norske domenene forvaltes dermed av utenlandske selskaper. For Feno er nettopp dette en av grunnene til at selskapet finnes: norske domener fortjener norsk eierskap, med transparent prising uten skjulte gebyrer.

Hva betyr tallene for deg?

Sikre deg navnet tidlig. Antallet ledige, gode korte navn minker stadig, og attraktive navn forsvinner raskt når de blir ledige. Er navnet du vil ha tatt, kan du sette det under overvåking for å få beskjed når det nærmer seg utløp.
Velg en registrar som tar sikkerhet på alvor. Siden DNSSEC-dekningen varierer kraftig mellom registrarer, sjekk at leverandøren din signerer domenet uten ekstraarbeid fra din side.
Hold kontroll på fornyelsen. Høy fornyelsesgrad betyr at de fleste eierne beholder domenene sine. Glemmer du å fornye, slettes domenet og blir tilgjengelig for andre. Det er slik navn som lenge har vært tatt, plutselig blir ledige igjen.
Se på markedsplassen for ledige navn. Når gode navn er tatt, er kjøp og salg av domener en vanlig vei inn. I markedsplassen til Feno kan du kjøpe og selge .no-domener med trygg oppgjørsordning, der pengene bare frigis når domenet faktisk er overført.

Slik sjekker du statistikken selv

Vil du selv følge med på utviklingen? Norid publiserer all statistikk .no domener åpent og gratis. Slik gjør du det:

Åpne norid.no og gå til menyen under «Om domenenavn».
Velg «Statistikk» og deretter «Nøkkeltall» eller «Domenenavnsikkerhet».
Last ned data. Grafene kan eksporteres som CSV- eller Excel-filer, så du kan gjøre egne beregninger.
Verifiser det du bruker. Døgntall endrer seg hele tiden, og enkelte tall, som fordelingen mellom registrarer, oppdateres bare kvartalsvis.

Vanlige spørsmål om .no-statistikk

Hvor mange .no-domener finnes det i Norge?

Per august 2026 er det 883 069 registrerte domenenavn under .no, ifølge Norid. Antallet har ligget over 800 000 siden 2020.

Hvor mange nye .no-domener registreres hvert år?

Norid publiserer ingen offisiell årsrate, men nettoveksten har i perioden 2023 til 2026 vært rundt 9 700 domener per år, beregnet ut fra de publiserte nøkkeltallene. Dette er et anslag. Tallet på nyregistreringer per døgn varierer fra dag til dag, og mange domener slettes også hvert år. Nettoveksten er derfor langt lavere enn antallet nyregistreringer.

Hvorfor er fornyelsesgraden så høy for .no-domener?

Da Norid sist publiserte en fornyelsesgrad, i 2009, lå den på 90,6 prosent, mot 71 prosent for .com. Tallet er over 15 år gammelt og må leses som historie, men det stemmer godt med at .no eies av folk som aktivt bruker domenene sine, og at regelverket mot hamstring holder spekulantene borte.

Konklusjon

Statistikken over norske domener viser et modent og stabilt marked med høy sikkerhet, men med store forskjeller mellom registrarer. Uansett om du skal registrere ditt første domene, flytte et eksisterende eller finne ut om navnet du vil ha er ledig, lønner det seg å velge en norsk registrar med forutsigbare priser.

Du kan registrere og overføre .no-domener hos Feno fra 99 kr i året, med DNSSEC på alle domener og transparent prising. Sjekk om navnet du vil ha er ledig i dag.