Domene til nyhetsbrev: slik kommer du i gang

Når du skal sende nyhetsbrev, betyr domenet du sender fra nesten like mye som innholdet. Et eget domene til nyhetsbrev gir deg kontroll over avsenderadressen, og det avgjør ofte om e-postene havner i innboksen eller i søppelposten. Her får du en enkel oppskrift, fra valg av navn til ferdig DNS-oppsett.

Kortversjonen: Kjøp et .no-domene, sett opp SPF, DKIM og DMARC, og koble domenet til nyhetsbrevtjenesten din. Alt det tekniske er ferdig på under en time.

Domene til nyhetsbrev: hvorfor det lønner seg

Et domene til nyhetsbrev er et domenenavn du sender e-post fra, for eksempel nyheter@dittnavn.no. Når du sender fra et domene du selv kontrollerer, kan du legge inn standarder i DNS som dokumenterer at e-posten faktisk kommer fra deg.

Sender du fra en gratis adresse som @gmail.com, kan du ikke dokumentere avsenderen på samme måte. E-posttjenestene behandler derfor nyhetsbrevene mer skeptisk, og flere havner i søppelposten. De tre standardene du bør kjenne til er SPF, DKIM og DMARC.

SPF (Sender Policy Framework) forteller hvilke servere som har lov til å sende på vegne av domenet. DKIM (DomainKeys Identified Mail) signerer hver enkelt melding kryptografisk. DMARC (Domain-based Message Authentication, Reporting and Conformance) sier hva mottakerne skal gjøre hvis de to første kontrollene slår feil. Sammen utgjør de bransjens beste forsvar mot e-postforfalskning.

Slik velger du riktig navn

Det mest vanlige er å registrere ett hoveddomene og bruke et subdomene eller en egen adresse til nyhetsbrevet. For eksempel dittnavn.no som hoveddomene og nyhetsbrev.dittnavn.no som avsender. Da trenger du bare ett domene, og leserne kjenner deg igjen umiddelbart.

Navnet bør være kort, lett å stave og enkelt å uttale. Et .no-domene sender dessuten et tydelig signal om at virksomheten er norsk. Reglene i Norid, som forvalter .no-enden, krever at du kan dokumentere tilknytning til Norge, for eksempel med fødselsnummer eller organisasjonsnummer. Det gjør at færre spekulanter får tak i gode norske navn, og at domenet du registrerer er ditt å stole på.

Er du student, kan du få rabatt på domenet gjennom Feide. Er du medlem av FLI, gjelder en egen organisasjonsrabatt. Har du ikke et domene fra før, kan du registrere et .no-domene hos Feno og bruke det til både nettside og nyhetsbrev.

Slik setter du opp DNS for nyhetsbrevet

Når domenet er registrert, er neste steg å koble det til nyhetsbrevtjenesten. De fleste tjenester har en egen veiviser der du får ferdige DNS-poster å kopiere.

1. Registrer domenet. Velg en registrar som gir deg full kontroll over DNS. Hos Feno får du et moderne kontrollpanel, og DNSSEC (Domain Name System Security Extensions) slås på automatisk.
2. Finn veilederen i nyhetsbrevtjenesten. Den kalles gjerne "sender domain", "custom domain" eller "domain authentication". Tjenester som Mailchimp, Brevo, MailerLite og Klaviyo har alle egne oppsett.
3. Legg inn TXT-postene. Kopier SPF- og DKIM-postene fra tjenesten og lim dem inn i DNS-panelet. Disse postene bekrefter at du kontrollerer domenet.
4. Legg til en DMARC-post. Lag en TXT-post på _dmarc.dittnavn.no. Start med p=none for å overvåke trafikken, og stram inn regelen etter hvert.
5. Verifiser og test. Trykk på verifiser i tjenesten, og send en testmelding til deg selv. Fikk du e-posten i innboksen, er du i gang.

Legg merke til forskjellen på de to "signeringene": DKIM signerer selve e-posten, mens DNSSEC signerer svarene fra DNS. Begge styrker troverdigheten, men på forskjellige nivåer. Hos Feno trenger du ikke gjøre noe for å få DNSSEC, sonen din signeres automatisk før den sendes til Norid.

Fem tips for god leverbarhet

• Send til adresser som har samtykket. Samtykke er lovkrav etter GDPR, og det gir lavest mulig sjanse for at nyhetsbrevet meldes som søppelpost.
• Rydd listen fortløpende. Adresser som returnerer flere ganger, skal fjernes. Høye returtall svekker domenets rykte.
• Varm opp nye domener. Er domenet helt ferskt, bør du øke sendevolumet gradvis de første ukene.
• Hold et jevnt tempo. Å sende 40 000 brev en gang i året er verre for ryktet enn å sende jevnt hver måned.
• Følg med på mottakervarsler. Gmail og Outlook gir tilbakemelding når nyhetsbrevet anses som uønsket. Få klikker på den knappen, men de få som gjør det, avslører ofte problemer med utvalget eller sendefrekvensen din.

Ofte stilte spørsmål om domene til nyhetsbrev

Trenger jeg et eget domene for å sende nyhetsbrev?

Nei, du kan bruke et subdomene av domenet du allerede eier. Det er den vanligste løsningen, og den koster ingenting ekstra. Har du ingen nettside eller domene fra før, starter du enklest med å registrere et .no-domene fra 99 kroner i året.

Hvilket domene skal jeg bruke til nyhetsbrev?

Bruk et subdomene eller en avsenderadresse under hoveddomenet ditt, for eksempel nyheter@dittnavn.no. Det gir en gjenkjennelig avsender og full kontroll over SPF, DKIM og DMARC.

Er DNS-oppsett for nyhetsbrev gratis?

Ja. DNS-postene koster ingenting å sette opp. Du betaler bare for selve domenet og eventuelt nyhetsbrevtjenesten du sender med.

Konklusjon: sikre domenet ditt i dag

Et domene til nyhetsbrev er en av de billigste forsikringene du kan ta på e-postarbeidet ditt. For mindre enn prisen av en kaffekopp i måneden får du en gjenkjennelig avsender, kontroll over DNS og langt bedre sjanser i innboksen.

Start med å registrere ditt domene hos Feno, og sett opp SPF, DKIM og DMARC i løpet av en time. Du er nærmere et nyhetsbrev som faktisk blir lest.