DNS-ordbok for .no: 30 begreper forklart

DNS står for Domain Name System, og er systemet som oversetter domenenavn som feno.no til IP-adresser som datamaskiner forstår. Alle som eier et domene, kommer før eller siden i kontakt med DNS, enten de setter opp en nettside, bytter e-postleverandør eller flytter domenet til en ny registrar. Denne ordboken gir deg 30 sentrale begreper forklart på norsk, slik at du forstår hva som skjer i kontrollpanelet og kan stille de riktige spørsmålene.

Kortversjonen: DNS er domenets adressebok. A-record og AAAA-record peker til en IP-adresse, CNAME peker til et annet navn, MX styrer e-post, og TTL bestemmer hvor fort endringer slår inn. Oppføringene ligger i en sone hos registrar, og for alle .no-domener krever Norid at sonen er signert med DNSSEC.

Hva er DNS?

DNS, forkortelse for Domain Name System, er telefonkatalogen til internett. Systemet oversetter lesbare domenenavn til IP-adresser, som er tallsekvenser som servere bruker for å finne hverandre. Uten DNS måtte du husket en lang rekke tall i stedet for domenenavn.

Når du skriver et domenenavn i nettleseren, sender datamaskinen et spørsmål til en DNS-resolver. Resolveren henter oppføringene fra rett navneserver og sender svaret tilbake. Hele runden tar normalt bare millisekunder, og svaret lagres midlertidig slik at neste besøk går enda raskere.

I Norge er det mer enn 1,5 millioner registrerte .no-domener, og hvert enkelt styres av sin egen DNS-sone. Når noe ikke fungerer på nettsiden din, er det ofte her feilen ligger.

30 DNS-begreper forklart

De grunnleggende byggesteinene

DNS (Domain Name System): systemet som knytter domenenavn til IP-adresser, altså telefonkatalogen til internett.

Navneserver: serveren som svarer med de oppføringene et domene har. Når domenet peker til en navneserver, er det den som leverer svar på alle forespørsler.

IP-adresse: en unik talladresse som identifiserer en enhet på nett, for eksempel 92.220.15.4.

IPv4 og IPv6: de to versjonene av IP-protokollen. IPv4 har rundt 4,3 milliarder adresser og er i praksis oppbrukt, mens IPv6 gir plass til en ufattelig mengde.

Sone: samlingen av alle oppføringene til et domene. Sonen har én autoritativ kilde, altså én sannhet.

Zonefil: den faktiske filen som inneholder alle oppføringene i sonen.

Resolver: tjenesten som svarer på dine spørsmål og henter oppføringer på vegne av nettleseren din.

DNS-propagation: tiden det tar før en endring i sonen er synlig over hele internett. Med kort TTL kan det gå minutter, med lang TTL i verste fall en hel dag.

De viktigste DNS-oppføringene

A-record: knytter et domenenavn til en IPv4-adresse. Dette er den vanligste oppføringen for en nettside.

AAAA-record: samme jobb som A-record, men for IPv6-adresser. Uttales gjerne quad A.

CNAME: et alias som peker ett domenenavn til et annet. For eksempel kan www.feno.no peke til feno.no, slik at du bare vedlikeholder én oppføring.

MX: mail exchanger, oppføringen som forteller hvilken server som skal motta e-posten til domenet.

TXT: et fritekstfelt som brukes til alt fra eierbekreftelse til e-postautentisering. Mange verifiseringer, blant annet i Google, skjer via en TXT-oppføring.

NS-record: viser hvilke navneservere som er autoritative for domenet. Dette er den oppføringen som sier hvor svarene ligger.

SOA: start of authority, sonens sjefsoppføring. Den inneholder blant annet versjonsnummer og hvor ofte oppføringer skal sjekkes på nytt.

TTL: time to live. Hvor lenge en oppføring får ligge lagret i resolveren. 3600 sekunder er én time, og en lavere verdi gjør at endringer slår raskere inn.

SRV-record: peker til serveren for en bestemt tjeneste, som VoIP eller spilltjenester.

PTR-record: omvendt DNS. Oversetter en IP-adresse tilbake til et domenenavn, motsatt av A-record. Brukes blant annet i e-postservere for å redusere risikoen for at meldinger havner i spam.

CAA-record: bestemmer hvilke sertifikatutstedere som får lage sertifikater for domenet ditt.

Wildcard: en oppføring med stjernetegn (*) som gjelder for alle subdomener som ikke har en egen oppføring.

Subdomene: et navn foran hoveddomenet, som blog.dittdomene.no. Subdomener deler hoveddomenet, men kan peke til helt egne tjenester.

Sikkerhet i DNS

DNSSEC: kryptografisk signering av DNS-oppføringer. Signeringen hindrer at noen kaprer trafikken ved å svare med feil serveradresse.

SPF: sender policy framework, en liste over hvilke servere som har lov til å sende e-post for domenet ditt.

DKIM: en digital signatur som legges på utgående e-post, slik at mottakeren kan bekrefte at avsenderen er den ekte.

DMARC: regler for hva som skal skje med e-post som ikke består SPF- eller DKIM-sjekken, for eksempel at den skal kastes.

Kjøring, forvaltning og institusjoner

WHOIS: et offentlig register over hvem som eier hvilke domener, og når de utløper.

Norid: organisasjonen som forvalter .no på vegne av staten. Norid setter reglene og krever at alle .no-domener er signert med DNSSEC.

Registrar: selskapet du kjøper domenet gjennom. Feno er en 100 prosent norsk registrar med kontrollpanel for DNS-oppføringer.

ICANN: den globale organisasjonen som koordinerer domenesystemet på tvers av land.

Punycode: måten norske bokstaver som æ, ø og å skrives i domenenavn, på formen xn--. Slik kan du ha æ i domenet uten at tekniske systemer bryter sammen.

Slik leser du en DNS-oppføring

En DNS-oppføring består av fire felt som til sammen bestemmer hva som skjer. Et vanlig eksempel ser slik ut: www.example.no. 3600 IN A 92.220.15.4.

1. Navnet forteller hvilket domenenavn oppføringen gjelder.
2. TTL sier hvor lenge svaret får ligge i cache.
3. Typen, for eksempel A eller MX, bestemmer hva oppføringen gjør.
4. Verdien er selve svaret, som en IP-adresse eller et annet navn.

Når du endrer en oppføring i kontrollpanelet hos registraren din, skriver du i praksis i zonefilen. Før du trykker lagre, sjekk at navn, type og verdi stemmer med det du faktisk vil oppnå.

Tre vanlige DNS-feil å unngå

• Feil MX-oppføring: e-posten din havner hos feil leverandør, eller forsvinn ser helt. Sjekk alltid at MX peker til riktig e-postserver.
• For lang TTL: hvis du planlegger å flytte nettsiden, sett ned TTL et døgn først. Da slår endringen inn raskt, og du unngår lang ventetid med feil server.
• Glemt NS-oppdatering: når du bytter registrar, må NS-oppføringene peke på de nye navneserverne. Ellers fortsetter domenet å svare fra gammel side.

Vanlige spørsmål om DNS

Hvor lang tid tar en DNS-endring?

Det avhenger av TTL. Med TTL på 300 sekunder kan endringen være synlig innen få minutter, mens en oppføring med TTL på 86400 sekunder kan ta opptil et døgn. Reduser TTL før planlagte endringer, så slipper du å vente.

Hva gjør jeg hvis nettsiden ikke laster etter en DNS-endring?

Først tømmer du nettleserbufferen og prøver i et privat vindu. Sjekk deretter at IP-adressen er riktig og at oppføringen er lagt til på riktig domenenavn. Venter du fortsatt, kan du sjekke oppføringen i en ekstern DNS-sjekker, som løser oppføringen som om du var på et annet nettverk.

Er DNSSEC påkrevd for .no-domener?

Ja. Norid krever at alle .no-domener er signert med DNSSEC. Signeringen skjer på Norid-siden og krever normalt ingen innsats fra deg, men det er verdifullt å vite at domenet ditt er beskyttet som standard.

Konklusjon

DNS trenger ikke være et mysterium. Med disse 30 begrepene i bakhodet forstår du hva oppføringene gjør, hvorfor endringer tar tid, og hva du skal gjøre når noe ikke virker.

Registrer domenet ditt hos Feno i dag, og få et norsk kontrollpanel der du har full oversikt over DNS-oppsettet, varsling ved utløp og transparent prising uten skjulte gebyrer.